Dæ fauk ikkje alt av frø dit lendet va best

nokken slo rot der berget bratna som mest

aille så ville dæm ut

drømte seg stor

men lagna’en ga ikkje alle den same jord

Nokken bei rake teina i solskjennslia

ainner krøyktes i flågan på skyggesia

mangen slags gagneved kuinne eg nemne..

men leit ikkje i solskjennsli etter krokstav-emne

Fra diktsamlinga “Landet og Lyset” av Helge Stangnes

udødeliggjort av Moddi med toner til: Moddi – Krokstav-Emne

Ett fantastisk djupt dikt. Tolk i vei, og du får mykje ut av diktet.

Vi e førr ei konsekvensutredning som vil gje det absolutt beste grunnlaget førr å kunne sei ja eller nei tell petroleumsaktivitet i det svært spesielle området som LoVeSe e. LoVeSe e ett matfat, og vi har ikkje tenkt å leke med olja i matfatet. Skal det en gang være petroleumsaktivitet i LoVeSe, så skal det gjøres med framtidsretta sikkerhetskrav. Det skal være verdens mest miljøvennlige petroleumsaktivitet. Det e fullt mulig.

Om det e nåkka petroleumsaktivitet gjer tell nærområdan, så e det muligheita og arbeidsplassa. Vi i Troms Senterungdom akte ikkje å sei verken ja eller nei tell petroleumsaktivitet før vi veit om det e forsvarlig å sette igang med aktivitet. Heller ikkje før vi veit ka LoVeSe, og nordnorge generelt får igjen førr petroleumsaktiviteten.

Miljøforkjemperan i Norge sei nei tell petroleumsaktivitet førdi det føre tell utslepp. Norge ska være klimanøytralt.. Men hjelpe det å ikkje drive med verdens mest miljøvennlige petroleumsutvinning, og redusere landets totale utslepp på 50 millioner tonn klimagassa per år, når to av tysklands kullkraftverk står førr ett like stort utslepp. Enda verre e kullkraftverket i Sør-Afrika som produsere 57 milliona tonn aleina.  Da hjelpe det lite å sei nei tell det mest miljøvennlige unntatt fornybar energi, nemlig norsk petroleum! Elin Ørjasæter skriv veldig godt om det her: http://e24.no/kommentar/e24-kommentar/article3908839.ece Detta avsnittet e og utdypa under kommentarer.

under her ser du debatten mellom Troms Senterungdom og Natur og ungdom hittel:

Natur og ungdoms første innlegg
http://blogg.stoppdem.no/-/bulletin/show/602862_senterungdommen-i-troms-oensker-oljeaapning
og kommentar:

Troms Senterungdoms svar:
Vi vil ha mer kunnskap!

Leser flere steder at Natur og ungdom er overrasket over at Senterungdommen i Troms er for en konsekvensutredning for petroleumsvirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen. Natur og Ungdom påpeker videre at det å si ja til en konsekvensutredning er det samme som å si ja til petroleumsvirksomhet, og at vi allerede har nok kunnskap til å ta stilling i saken.

Til det har Troms Senterungdom en ting å si; Natur og Ungdom snakker tøv!  Troms Senterungdom sier verken ja eller nei til petroleumsutvinning, vi sier ja til mer kunnskap, det er to helt forskjellige ting.

Vi mener i motsetning til Natur og Ungdom at vi ikke har nok kunnskap i denne saken, og at alle konsekvenser av en petroleumsutvinning må på bordet. Selv om forvaltningsplanen for det marine miljø utenfor LoVeSE er på over 1000 sider, så inneholder den ikke det vesenet som ligger øverst i økosystemet, nemlig oss mennesker. Konsekvensutredningen tar for seg spesielt mennesket, og konsekvensene oljeutvinning vil ha på mennesket og lokalsamfunnet.

Selvsagt vil oljebransjen ha en konsekvensutredning. Den må til for å ha ett grunnlag til å avgjøre om man skal bedrive petroleumsutvinning. Men etter at man har konsekvensutredet har man kunnskap nok til å både si ja og nei.  Skagerrak, deler av Møre og Nordland ble alle stengt for petroleumsutvinning, ETTER en konsekvensutredning.

Senterungdommen i Troms vil at saken skal avgjøres med bakgrunn i kunnskap, og ikke følelser. Derfor ønsker vi all fakta på bordet gjennom en konsekvensutredning!

da fikk vi detta svarinnlegget:

http://blogg.stoppdem.no/-/bulletin/show/604396_feilaktig-av-troms-senterungdom

Og opptatt som vi e av å få fram sannheta, så skreiv vi detta svaret:

Mer kunnskap betyr ikke oljeutvinning
Det er stor forskjell på konsekvensutredning og petroleumsaktivitet. Natur og Ungdom drar gale slutninger når de hevder at Troms Senterungdom har sovet i timen. Troms Senterungdom søker kunnskap, noe Natur og Ungdom velger vekk når de sier blankt nei til konsekvensutredning. Verken Troms Senterungdom eller Natur og Ungdom sover i timen, men Troms Senterungdom velger ikke bort kunnskapen.

Troms Senterugndom mener oppriktig at konsekvensutredning ikke er unisont med en åpning av Lofoten, Vesterålen og Senja(LOVESE). Vi er ikke komfortable med å bli beskyldt for å være for en åpning av LOVESE da vi ikke ønsker å ta stilling til spørsmålet om ja eller nei til oljeboring i området på nåværende tidspunkt, fordi vi mener vi mangler den kunnskapen som skal til for å ta kunne ta en avgjørelse. Troms Senterungdom vil på nåværende tidspunkt kun ha mer kunnskap om næringen og de fordeler og ulemper det kan få for Lofoten og Vesterålen, Nord-Norge og hele nasjonen Norge.

Natur og Ungdom har valgt å si nei, og Troms Senterungdom respekterer at de har tatt det valget. Men vi kan ikke tillatte at Natur og Ungdom får etablere en sannhet om at en konsekvensutredning er akkurat det samme som å åpne et område for petroleumsutvinning. Når Natur og ungdom skriver at ”Alle konsekvensutredninger på norsk sokkel har endt i at nye områder er blitt innlemmet i tildelingsrundene. Det betyr ikke nødvendigvis hele utredningsområdet, men det kan ha vært større eller mindre deler av havområdene. ”, så har de oversett at Stortinget i et hvert tilfelle avgjør om ett område skal åpnes for petroleumsvirksomhet. At konsekvensutredning er første skritt mot åpning for petroleumsutvinning er helt sant, men det er fullt mulig å si nei til å åpne et område etter at første skritt er tatt. Det er demokratiske prosesser i ett folkevalgt Storting som avgjør, og ikke kun konsekvensutredningen. I tillegg til dette, så vil vi opplyse Natur og Ungdom om at hele Troms 2 og Nordland 7 ikke har blitt vedtatt åpnet etter at konsekvensutredning har blitt utført i henhold til Petroleumslovens paragraf 3-1. Natur og Ungdoms påstand er derfor uriktig.

Kunnskap er viktig for å si ja eller nei til hvilken som helst næring, det gjelder både petroleum, vindmøller, vannkraftutbygging og i grunn de fleste former for industrietablering. Felles for all næringsvirksomhet er at de er styrt av lover og vedtekter som samfunnet har satt til utøverne av næringen. Disse lover og regler administreres på overordnet plan av ulike departement. Troms Senterungdom har full tillit til at alle departementene tar de nødvendige hensyn og avveininger i denne sammenheng. Det er derfor feilslått politikk å stille mistillit og tvil til saksbehandling og konklusjoner i de ulike departementene slik som Natur og Ungdom prøver å framstille det hele. Petroleumsvirksomheten er ei stor næring i Norge. Den er styrt og kontrollert av et stort sett med regler og vedtekter, pålegg og forordninger. Det er nettopp gjennom en konsekvensutredning etter petroleumsloven at slike pålegg og krav kan synliggjøres og gis fra myndighetene til industrien.

Troms Senterungdom er opptatt av å få belyst alle mulighetene for oss unge i nord. Vi ønsker arbeidsplasser og vekst det være seg innenfor tradisjonell næring som fiske og landbruk, industri og service. De unge må få en reel sjanse til å kunne være med å skape et levende vekstkraftig nord. Vi innser at primærnæringen ikke er nok til å opprettholde og videreutvikle nordområdene. Det trengs flere impulser. Derfor vil en konsekvensutredning belyse mulighetene – både fordeler og ulemper. Ut fra dette skal vi ta et konkret veivalg og sette krav til storsamfunnet med eller uten petroleumsvirksomhet.

Og ja. Vi fækk egentlig ganske mykje oppmerksomhet førr denna saken. her fra VG:

In restless dreams I walked alone
Narrow streets of cobblestone
‘Neath the halo of a street lamp
I turned my collar to the cold and damp
When my eyes were stabbed by the flash of a neon light
That split the night
And touched the sound of silence

And in the naked light I saw
Ten thousand people, maybe more
People talking without speaking
People hearing without listening
People writing songs that voices never share
And no one dared
Disturb the sound of silence

“Fools”, said I, “You do not know
Silence like a cancer grows
Hear my words that I might teach you
Take my arms that I might reach you”
But my words, like silent raindrops fell
And echoed
In the wells of silence

And the people bowed and prayed
To the neon god they made
And the sign flashed out its warning
In the words that it was forming
And the sign said, “The words of the prophets are written on the subway walls
And tenement halls”
And whispered in the sounds of silence

Idag leste eg ett sitat som ganske enkelt oppsummere mykje om skatt.

“Selv skal jeg være såpass ærlig å si at jeg slettes ikke betaler skatt med den største glede. Jeg skulle gjerne ha beholdt alle pengene mine selv, jeg. Men jeg skjønner konseptet skatt. Og jeg digger tanken på at jeg ikke går personlig konkurs om jeg brekker en fot eller får kreft.
Så jeg betaler skatt. Med en visshet om jeg bidrar til fellesskapet, og at disse pengene drypper på de som trenger det mer enn meg, og til syvende og sist også meg selv. Clean deal.”
…- Egon Holstad, Nordlys 2. september 2009

Eg syns det e fantastisk godt sagt.

Norge har europas lavaste arbeidsledighet, nåkka som vil sei at det jobbe ganske mange folk her i landet. Alle dissa, stort sett, må betale skatt av inntekta si. Allerede her starte jo misnøyen..Eg har jo tjent pengan mine sjøl, koffør ska eg sende 36%(nån har mindre, andre meir) av dem rett tell staten? staten har jo ikkje jobba førr meg? det e jo eg som jobbe, burde ikkje eg få beholde pengan da?

Sett eg igjen med alle pengan kan eg bruke dem på ka eg vil, når eg vil. Om eg tjene en tusenlapp, så må eg jo betale 360 kr av den tusenlappen tell staten. da sett eg igjen med 640 eg kan bruke på det eg måtte trenge pengan tell. Alt fra mat, tell husleia og strøm, tell playstation 3 og ny iphone 4. no får man ikkje alt det førr 640 kr, men poenge e der. Eg klare meg jo fint aleina, så koffør ska eg betale staten 360 kr førr kvær tusenlapp eg tjene? eg treng da vel ikkje nåkka sikkerhetsnett.. Eg e jo fresk og rask, og tjene så godt at eg har råd tell å knekke foten og være uten inntekt. Ongan eg får i framtida har eg og råd tell å sende på en skole med de beste læreran.. Koffør ska eg da betale staten førr at mine onga ska gå på en skole som e gratis, og som alle har råd tell?

Det e her han Egon holstad forklare det ganske godt. Alle vil ha helst pengan sine førr seg sjøl, og få mest mulig gratis. Men den dagen det man aldri trur ska skje, skjer, så e staten grei å ha. eg sitere han igjen; “… jeg digger tanken på at jeg ikke går personlig konkurs om jeg brekker en fot eller får kreft.
Så jeg betaler skatt. Med en visshet om jeg bidrar til fellesskapet, og at disse pengene drypper på de som trenger det mer enn meg, og til syvende og sist også meg selv.”

Førr det e det det handle om. Det handle ikkje bære om meg, men og deg. Først og fremst betale du skatt førr at staten skal kunne stille opp førr deg den dagen du blir forhindra fra å ha god nok inntekt tell å ta vare på deg og dine.  Noen av oss kan betale meir enn andre. Noen kan ikkje betale, mens noen øse milliona inn tell staten. Førr vi e ikkje alle like heldig. Ikkje alle har evna som gjør at dem kan tjene milliona, eller helsa tell å jobbe 100%. om du kunne ha gjedd ei krona av kvær hundrelapp du har, førr at nån skulle få ha det bedre, ville du ikkje ha gjort det?

Eg blir førrbainna kvær gang nån klage på skatten. Folk klare verkelig ikkje å se ka dem får igjen av skatten dem betale. Det offentlige tilbudet i norge e heilt fantastisk, og helsesystemet vårres e førr bra tell å vises på film i ett land der helsehjelpa du får avhenge av kor stor pengebok du har. Eg snakke om USA, landet der du e din egen lykkes smed. Du har alle forutsetninge for å lykkes, og staten vil ikkje hindre deg der. Men om du mislykkes og e uheldi, så må du nesten klare deg heilt sjøl. Det finns selvsagt offentlige tilbud, men dem e ikkje i nærheta av det tilbudet du får i det lille landet Norge. Det e kje førr ingenting at han Obama vant valget. Han ville nemlig gjøre de offentlige tjenestan bedre, slik at alle har ett tilbud som e godt nok i konkurranse med private tilbud. Eg e ikkje imot private tilbud, og dem som har råd tell det, bør få lov tell å benytte seg av det om dem vil. Eg trur bare det vil være bedre med ett godt, offentlig tilbud alle kan være fornøyd med.

Om en ting e bra førr alle, så gjør det vel ikkje at vi betale en andel av lønna vårres tell staten, sånn at det bi bedre førr alle?

Eg tok nylig meg sjøl i å være litt førr gla i å ha pengan førr meg sjøl.. Eg hadde tjent like under frikortgrensa når juli va over, og eg satt og håpte at eg sku tjene akkurat under 40 000, sånn at eg fækk tbake de 36 prosentan som eg har betalt tell staten. Eg vurdere tell og med å la vær å jobbe meir, bære førr å være sekker på å havne under grensa..

men eg tenkte no litt videre. I løpet av detta året får eg 40 prosent av studielånet omgjort tell stipend dersom eg består eksamen. det tilsvare en sum som e høger enn det eg betale i skatt i år..  videre tar eg ei heilt gratis utdanning på universitetet. på bussen betale eg 200 kr før å kunne reise så mykje eg vil i Tromsø med buss i en måned. En vanlig person som betale enkeltbilett kvær gang han eller ho tar bussen, treng bare å ta bussen 8 ganga førr å komme opp i samme beløpet som meg.

Så takk, fellesskapet, som e med på å betale skatt, sånn at eg kan klare meg økonomisk når eg tar utdanning, sånn at eg ikkje må betale store summa førr å bi fresk når eg en gang havne på sykehus og sånn at eg, og alle andre kan ta utdanning uten å tenke på ka det koste meg.  Eg ska gjøre så godt eg kan førr å betale tellbake tell fellesskapet, den dagen eg begynne å tjene penga nok.

At vi hjelpe kværandre gjør at vi blir fleir og fleir som kan tjene penga, sånn at vi e fleir og fleir tell å bidra tell fellesskapet.Sånn sett, så lønne det seg kanskje å betale skatt?

Og sånn egentlig, så betale vi ikkje så altførr mykje i skatt i forhold t andre. se bare her:  http://www.dn.no/privatokonomi/article1989683.ece

Så jeg betaler skatt. Med en visshet om jeg bidrar til fellesskapet, og at disse pengene drypper på de som trenger det mer enn meg, og til syvende og sist også meg selv.

Ja til røysterett for 16-åringar ved lokalvalg!

Kvifor ja?

Ungdommen sit med ein kunnskap berre dei har, på lik linje med eldre menneskjer. Ungdommen er ekspertar på korleis det er å være ungdom på heimplassen deira.  Korleis skulle ein ha utforma eldreomsorga dersom ikkje dei eldre hadde stemmerett og kunne sei korleis dei ønska å ha dei? Det blir stadig fleire og fleire eldre menneskjer i Noreg, og om ikkje lengje kjem ”eldrebølja”, som er resultatet av babyboomen på 50-talet.  Dei eldre blir i fleirtal, og ungdommen kjem til å fella enda lengre bak i prioriteringsrekkja.

Vi har både eldreråd og ungdomsråd i kommunane rundt om, slik at desse ”minoritetane” skal få løfta fram sine synspunkt. Likevel er det stor skilnad mellom disse to. Dei eldre har røysterett, medan ungdommen ikkje får anledning til direkte påverknad før dei har fylt 18.  Det er heva over all tvil at politikarane høyrer først på dei med røysterett, sia det er dei som faktisk bestemmer.

At den demokratiske balansen blir skeiv når eldrebølja slår til er eit faktum. Er det ikkje like viktig å sikre ungdommens rettar på lik linje med dei eldres? Røysterett for 16-åringar vil sikre demokratisk balanse i framtida.

I 1978 gjor Stortinget noko mange avvarte sterkt imot, nemlig å senka røysterettsalderen frå 20 til 18 år. Det blei då sagt at 18-åringar ikkje var modne nok. I dag er det få, om nokon, som pratar om å auke grensa til 20 år igjen.  Likevel slit vi fortvarande med låg valdeltaking, og ungdommen er ikkje dei beste i klassen.

I 1996 opna fem tyske delstatar for røysterett for 16-åringar, og resultatet er overveldande. Ungdommen visar seg å vere blant dei mest ivrige når det gjeld val, og utgjør difor ei betydelig veljar gruppe. Det sett krav til partia som ønskjer ungdommen som veljarar fordi dei no er tvungen til å drive aktiv ungdomspolitikk på lik linje med eldrepolitikk.

Likevel må ein gjera noko med valdeltakinga over heile linja. Eit valoppmøte på under 70% i enkelte kommunar talar om eit demokratisk problem. Eit tidlegare møte med det reelle demokratiske systemet, der ungdommen har reell makt er ein god løysning, men ikkje aleine. For å auke valdeltakinga må ein auke forståinga av kor viktig eit val er.  Dette bør gjerast gjennom grunnskolen, som er den einaste opplæringa alle må gjennomføre. Ein må sjå at det nyttar å  røyste, eller så fell heile grunnlaget for røyste bort. I dag har ein skuleval i den vidaregåande skulen, der ungdomspartia førar aktiv ungdomspolitikk for eit publikum som stort sett ikkje kan hjelpa dei å få fram disse sakene på nasjonalt nivå. Dei har jo berre røysterett i eit leikeval på skulane, og ikkje i realiteten.

Ikkje minst, så handlar røysterett til 16-åringar om tillit. Tillit til at ungdommen tek ansvar og er med på å skapa morgondagens samfunn. Tillit heng i hop med ansvar, og gjev ein ungdommen tillit til å vere med til å skapa sin, og dei som kjem etter sin framtidlige kvardag,  vil dei ta ansvar.

Det finns eksempel på kommunar der ungdommen sjølv har intervjua og valt sin eige ungdomsarbeidar. Her gav ein ungdommen tillit, og ungdommen tok ansvar.

Til slutt er det snakk om å ha trua på demokratiet. Ungdommen er ein del av folket med behov på lik linje med dei med røysterett. Når dei er 16 år har dei lært om demokratiet i 10 år, og da bør ein gje dei tillit og la dei prøve det.

E du enig?

Førbausanes likt spørr du meg

http://www.ht.no/incoming/article315094.ece

Skal skrive meir på den her bloggen tell jul. Har altfor mykje å styre med fram tell da !

Her e forresten pressemeldinga eg sendte ut på torsdag som va:

Pressemelding fra Senterungdommen i troms.

Senterungdommen i Troms går kraftig ut/fordømmer mot vedtaket som i dag ble gjort i fylkestinget, der koalisjonen mellom Høyre, Krf og AP utnyttet sitt ekstremt knappe flertall i fylkestinget til å gå inn for en rasering av skolestrukturen i Troms.

”Vi kommer aldri i livet til å tolerere at dette skjer, og vi kommer til å kreve omkamp helt til vi får en skikkelig utredning på bordet som gjør at fornuftige vedtak kan foretas!” sier Leder av senterungdommen i Troms, Jonas B. Johnsen.

Senterungdommen i Troms frykter at dette ikke bare rammer elevene på de skolene som blir berørt av vedtakene, men og trua på demokratiet blant de som berøres av vedtakene, både direkte og indirekte. Vi har allerede ett stort demokratisk problem når kun 54 % stemmer ved fylkestingsvalget i troms, og det blir ikke bedre av at så mange i fylket opplever at partiene i fylkesrådskoalisjonen går helt imot de.

Johnsen sier videre : ”når det ikke en gang eksisterer bred enighet om saken innad i partiene som sikrer dette vedtaket, blir det helt absurd at dette skal skje. Fylkestingsgruppene til partiene lar være å høre på grasrota si, og velger å kjøre ett eget løp, noe som kun skaper politikerforakt. Det er misbruk av den makta som velgerne har gitt de gjennom ett demokratisk valg”

Tidsperspektivet i denne saken gjør at ingen som helst i fylket bortsett fra de med kontor i Strandgata i Tromsø har følt at det har vært en prosess som har ført fram til saksfremlegget slik det forelå. Senterungdommen i Troms har store problemer med å skjønne hvorfor fylkesrådet ikke skjønner at det er kun de selv som har vært forberedt på prosessen, mens alle andre har blitt tatt på senga av fylkesrådet, og har dermed kommet til kort i å vise til konkrete forslag som har ett like stort faktagrunnlag bak seg som fylkesrådets.

”Slik som det er nå, virker det som at fylkesrådet planlegger å ha Pia Svensgaard som dronning for et enevelde styrt av fylkesrådspartnerne, og lar være å høre på innspill fra opposisjonen.” uttaler Johnsen

Senterungdommen i troms innser at det er kun 1888 stemmer som skiller opposisjonen fra posisjonen på fylkestinget, og det betyr at ett stort mindretall er uenig med fylkesrådet. Med tanke på den dårlige valgdeltakelsen i Troms, så betyr det faktisk at flertallskoalisjonen kun fikk tillit fra 27,1% av den stemmeberettigede befolkninga i Troms.

”Det er tragisk at flertallskoalisasjonen ikke tar seg bedre tid, slik at vi får bedre løsninger på plass, og en bedre demokratisk prosess fram mot en endelig avgjørelse” konkluderer Johnsen

Etter en heil dag med venting plokka endelig media opp pressemeldinga som bei sendt ut, og resultate ser du her:

Well a person can work up a mean mean thirst
after a hard day of nothin’ much at all
Summer’s passed, it’s too late to cut the grass
There ain’t much to rake anyway in the fall

And sometimes I just ain’t in the mood
to take my place in back with the loudmouths
You’re like a picture on the fridge that’s never stocked with food
I used to live at home, now I stay at the house

And everybody wants to be special here
They call your name out loud and clear
Here comes a regular
Call out your name
Here comes a regular
Am I the only one here today?

Well a drinkin’ buddy that’s bound to another town
Once the police made you go away
And even if you’re in the arms of someone’s baby now
I’ll take a great big whiskey to ya anyway

Everybody wants to be someone’s here
Someone’s gonna show up, never fear
’cause here comes a regular
Call out your name
Here comes a regular
Am I the only one who feels ashamed?

Kneeling alongside old Sad Eyes
He says opportunity knocks once then the door slams shut
All I know is I’m sick of everything that my money can buy
The fool who wastes his life, God rest his guts

First the lights, then the collar goes up, and the wind begins to blow
Turn your back on a pay-you-back, last call
First the glass, then the leaves that pass, then comes the snow
Ain’t much to rake anyway in the fall

Det føles litt sånn rart, med tanke på at eg har brukt så djævelsk mykje av tida mi det siste halvanna året på akkurat EO.

Eg har lært meir på di to åran eg har vorre med, enn eg har lært i alle samfunnsfagstiman eg har hadd tellsammen opp i gjennom åran.
Det e den faglige, og ikkje minst sosiale ryggsekken eg har opparbeida i EO som gjør at eg tørr å ta steget videre fra organisasjonsarbeid og inn i politikkens verden.

Det e slutten på en stor del av live mett…