I forrige uka kom statsbudsjettet, og enkelte dela av befolkninga blir nødt til å betale nån krone ekstra i skatt. Personlig syns eg skatt e en fin ting kvær gang den bidrar tell nåkka positivt. Eg har egentli ikkje lett førr å se korsen skatt kan være negativt i den store sammenhengen. Det finns jo eksempla på skatt som ikkje e så bra, som eg ska skrive om litt lenger ned… Men det e jo aldri så ille som i middelalderen når folk bei skatta ihjel for at kongan sku bygge seg slott… Det e litt absurd for oss å tenke på idag, men det e alltid nåkka man bør ha i bakhodet når man klage på skatten.
Idag leste eg ett sitat som ganske enkelt oppsummere mykje om skatt.
“Selv skal jeg være såpass ærlig å si at jeg slettes ikke betaler skatt med den største glede. Jeg skulle gjerne ha beholdt alle pengene mine selv, jeg. Men jeg skjønner konseptet skatt. Og jeg digger tanken på at jeg ikke går personlig konkurs om jeg brekker en fot eller får kreft.
Så jeg betaler skatt. Med en visshet om jeg bidrar til fellesskapet, og at disse pengene drypper på de som trenger det mer enn meg, og til syvende og sist også meg selv. Clean deal.”
…- Egon Holstad, Nordlys 2. september 2009
Eg syns det e fantastisk godt sagt.
Norge har europas lavaste arbeidsledighet, nåkka som vil sei at det jobbe ganske mange folk her i landet. Alle dissa, stort sett, må betale skatt av inntekta si. Allerede her starte jo misnøyen..Eg har jo tjent pengan mine sjøl, koffør ska eg sende 36%(nån har mindre, andre meir) av dem rett tell staten? staten har jo ikkje jobba førr meg? det e jo eg som jobbe, burde ikkje eg få beholde pengan da?
Sett eg igjen med alle pengan kan eg bruke dem på ka eg vil, når eg vil. Om eg tjene en tusenlapp, så må eg jo betale 360 kr av den tusenlappen tell staten. da sett eg igjen med 640 eg kan bruke på det eg måtte trenge pengan tell. Alt fra mat, tell husleia og strøm, tell playstation 3 og ny iphone 4. no får man ikkje alt det førr 640 kr, men poenge e der. Eg klare meg jo fint aleina, så koffør ska eg betale staten 360 kr førr kvær tusenlapp eg tjene? eg treng da vel ikkje nåkka sikkerhetsnett.. Eg e jo fresk og rask, og tjene så godt at eg har råd tell å knekke foten og være uten inntekt. Ongan eg får i framtida har eg og råd tell å sende på en skole med de beste læreran.. Koffør ska eg da betale staten førr at mine onga ska gå på en skole som e gratis, og som alle har råd tell?
Det e her han Egon holstad forklare det ganske godt. Alle vil ha helst pengan sine førr seg sjøl, og få mest mulig gratis. Men den dagen det man aldri trur ska skje, skjer, så e staten grei å ha. eg sitere han igjen; “… jeg digger tanken på at jeg ikke går personlig konkurs om jeg brekker en fot eller får kreft.
Så jeg betaler skatt. Med en visshet om jeg bidrar til fellesskapet, og at disse pengene drypper på de som trenger det mer enn meg, og til syvende og sist også meg selv.”
Førr det e det det handle om. Det handle ikkje bære om meg, men og deg. Først og fremst betale du skatt førr at staten skal kunne stille opp førr deg den dagen du blir forhindra fra å ha god nok inntekt tell å ta vare på deg og dine. Noen av oss kan betale meir enn andre. Noen kan ikkje betale, mens noen øse milliona inn tell staten. Førr vi e ikkje alle like heldig. Ikkje alle har evna som gjør at dem kan tjene milliona, eller helsa tell å jobbe 100%. om du kunne ha gjedd ei krona av kvær hundrelapp du har, førr at nån skulle få ha det bedre, ville du ikkje ha gjort det?
Eg blir førrbainna kvær gang nån klage på skatten. Folk klare verkelig ikkje å se ka dem får igjen av skatten dem betale. Det offentlige tilbudet i norge e heilt fantastisk, og helsesystemet vårres e førr bra tell å vises på film i ett land der helsehjelpa du får avhenge av kor stor pengebok du har. Eg snakke om USA, landet der du e din egen lykkes smed. Du har alle forutsetninge for å lykkes, og staten vil ikkje hindre deg der. Men om du mislykkes og e uheldi, så må du nesten klare deg heilt sjøl. Det finns selvsagt offentlige tilbud, men dem e ikkje i nærheta av det tilbudet du får i det lille landet Norge. Det e kje førr ingenting at han Obama vant valget. Han ville nemlig gjøre de offentlige tjenestan bedre, slik at alle har ett tilbud som e godt nok i konkurranse med private tilbud. Eg e ikkje imot private tilbud, og dem som har råd tell det, bør få lov tell å benytte seg av det om dem vil. Eg trur bare det vil være bedre med ett godt, offentlig tilbud alle kan være fornøyd med.
Om en ting e bra førr alle, så gjør det vel ikkje at vi betale en andel av lønna vårres tell staten, sånn at det bi bedre førr alle?
Eg tok nylig meg sjøl i å være litt førr gla i å ha pengan førr meg sjøl.. Eg hadde tjent like under frikortgrensa når juli va over, og eg satt og håpte at eg sku tjene akkurat under 40 000, sånn at eg fækk tbake de 36 prosentan som eg har betalt tell staten. Eg vurdere tell og med å la vær å jobbe meir, bære førr å være sekker på å havne under grensa..
men eg tenkte no litt videre. I løpet av detta året får eg 40 prosent av studielånet omgjort tell stipend dersom eg består eksamen. det tilsvare en sum som e høger enn det eg betale i skatt i år.. videre tar eg ei heilt gratis utdanning på universitetet. på bussen betale eg 200 kr før å kunne reise så mykje eg vil i Tromsø med buss i en måned. En vanlig person som betale enkeltbilett kvær gang han eller ho tar bussen, treng bare å ta bussen 8 ganga førr å komme opp i samme beløpet som meg.
Så takk, fellesskapet, som e med på å betale skatt, sånn at eg kan klare meg økonomisk når eg tar utdanning, sånn at eg ikkje må betale store summa førr å bi fresk når eg en gang havne på sykehus og sånn at eg, og alle andre kan ta utdanning uten å tenke på ka det koste meg. Eg ska gjøre så godt eg kan førr å betale tellbake tell fellesskapet, den dagen eg begynne å tjene penga nok.
At vi hjelpe kværandre gjør at vi blir fleir og fleir som kan tjene penga, sånn at vi e fleir og fleir tell å bidra tell fellesskapet.Sånn sett, så lønne det seg kanskje å betale skatt?
Og sånn egentlig, så betale vi ikkje så altførr mykje i skatt i forhold t andre. se bare her: http://www.dn.no/privatokonomi/article1989683.ece
Så jeg betaler skatt. Med en visshet om jeg bidrar til fellesskapet, og at disse pengene drypper på de som trenger det mer enn meg, og til syvende og sist også meg selv.
